 |
| Illustrasjon av OpenClips - CC |
Multikultur
I en stadig mer globalisert verden blir alle deler av samfunnet i økende grad multikulturelle. Migrasjon fører til at forskjellige kulturer møtes i vesentlig større grad enn tidligere, og de fleste arbeidsplasser og skoler vil være et lappeteppe av forskjellige kulturer. Dette gjelder også arbeidsplasser og skoler hvor alle tilhører samme etniske bakgrunn, da kultur ikke bare handler om etnisitet, men også andre kulturelle aspekter som for eksempel alder, kjønn, sosial bakgrunn og seksuell legning. Med andre ord kan man altså argumentere for at enhver arbeidsplass eller skole vil være flerkulturell, uavhengig av antall etnisiteter som er representert. Men hva har dette med ledelse å gjøre?Kulturelt ansvar
Som leder, uavhengig om man leder ansatte eller elever, vil jobben i stor grad handle om å skape et miljø som gir de man leder mulighet og motivasjon til å fylle sitt potensial. Sagt med læringsteori mener jeg at en lærer eller leders jobb ligger i å få de man leder inn i den proksimale utviklingssonen (Vygotsky). For å oppnå dette for alle i gruppen må man som leder eller lærer ta hensyn til det kulturelle mangfoldet som på ett eller annet nivå eksisterer i gruppen. Så hvordan kan man gjøre dette? Jeg vil her ta utgangspunkt i Gary Howards «7 principals for culturally responsive teaching and learning» og drøfte hvordan hvert av punktene kan knyttes til ledelse i klasserommet og på arbeidsplassen.De sju prinsippene
 |
| Egen illustrasjon |
1 - Students are affirmed in their cultural connection
Første prinsipp Howard har for «culturally responsive teaching» handler om at elevene føler de blir sett i sin egen kulturelle tilhørighet, altså at de føler seg sett som den de er. For at dette skal være mulig, er det viktig at den som ser, altså lederen eller læreren, er åpen for den de faktisk ser. Man må være åpen for andre verdier og syn, og akseptere at ens egen verden kun eksisterer i eget hode. Samtidig skal man som leder ikke akseptere alt. Grunnleggende verdier og normer som gjelder i samfunnet og i den aktuelle skolen må ligge til grunn for hva som er akseptabelt. Altså må en leder skape rom for alle, men ikke for alt.
2 - Teachers are personally and culturally inviting
Det andre prinsippet innebærer at man som lærer eller leder oppriktig må bry seg om de man leder. Dette er nært knyttet til første prinsipp, men på et dypere nivå. Der første prinsipp handler om å se og akseptere andre for den de er, handler dette prinsippet om at man i tillegg må vise at man verdsetter vedkommende.3 - Classroom is physically and culturally inviting
Dette prinsippet handler om de fysiske omgivelsene og at disse bør tilpasses til kulturene som er representert i skolen. Jeg anser dette som et viktig prinsipp da det legger grunnlaget for at alle kan føle seg hjemme i skolen, og man kan føle tilhørighet uten at dette kommer i konflikt med kulturell og etnisk bakgrunn. Med tanke på at mange i dag befinner seg mer på skolen eller arbeidsplassen, enn hjemme i løpet av den våkne delen av døgnet, er det vanskelig å argumentere mot at tilhørighet til skole eller jobb er viktig. Samtidig mener jeg at det er viktig at dette gjøres på en slik måte at det ikke går ut over skolens interne kultur, som er viktig for å skape internt samhold.
Disse tre prinsippene kan sammenfattes til å handle om at man som leder må samhandle, kommunisere og lede på en måte som inkluderer alle og som sørger for at alle føler seg sett og verdsatt ut fra egen kulturell identitet. De neste fire prinsippene handler om hvordan man oppnår størst mulig læring eller faglig utvikling.
4 - Students are reinforced for academic development
Howard kaller dette “Catching kids being smart.”, og kan sies å handle om at man må finne individuelle styrker hos den enkelte elev og forsterke denne (positiv forsterkning). Dette er viktig for å skape motivasjon for videre utvikling i faget men også for å gi eleven tro på egne ferdigheter og utviklingsmuligheter på andre områder.
Denne tankegangen er også like relevant i arbeidslivet, da jeg mener at det er meget viktig at en leder viser at han/hun har tro på ansattes ferdigheter og verdsetter individuelle styrker.
5 - Instructional changes are made to accomodate differences
Prinsipp 5 kan enkelt oversettes til at undervisningen må tilpasses forskjellene i klasserommet, og en tolkning av dette punktet kan knyttes til tilpasset opplæring som er nedfelt som et krav i opplæringsloven §1-3.
En annen måte å se dette prinsippet på er at formidlingen alltid må tilpasses publikumet for at budskapet skal nå frem. Dette sier for øvrig Howard også gjennom sin «hverdagsoversettelse» som er «Singing harmony to our kids song». Jeg er naturligvis enig i at man alltid må ta hensyn til publikum i valg av formidlingsform, og at dette hensynet også må legge vekt på kulturell identitet. Det jeg derimot stiller meg kritisk til i Howards anbefalinger er vektleggingen av læringsstiler. Læringsstiler var lenge et hett tema innen undervisning, men gjennom Hattie’s metaanalyser er det vist at vektlegging av læringsstiler ikke har effekt på læring (effektstørrelse 0.17) (Hattie Appendix C s268).
6 - Classroom is managed with firm, consistent, loving control
Sjette prinsipp handler om hvordan ledelsen I klasserommet utføres, et prinsipp som direkte kan overføres til arbeidsplassen. Howard beskriver denne ledelsen som tydelig og konsekvent med kjærlig kontroll, noe som stemmer godt overens med det som ofte kalles autoritativ ledelse. Slik klasseledelse beskrives som «kontroll, struktur, og tydelighet i undervisning og ledelse, kombinert med den varme og nærhet læreren viser» og løftes fram som optimal i nyere norsk skoleforskning (Nordahl 2012, 30-31).
Her kan vi også trekke paralleller til ledelse av ansatte der forskning har vist at lederes omtanke ovenfor ansatte har tydelig effekt på ansattes jobbtilfredshet, tilfredshet med leder og motivasjon (Martinsen 2012, 104).
7 - Interactions stress collectivity as well as individuality
Dette siste prinsippet handler om å utnytte kollektivet og ikke bare individuelle styrker. Ved å sette sammen heterogene grupper vil de forskjellige individene dra veksel på hverandres styrker og de normalt lavt presterende vil få muligheten til å prestere på andre måter.
Etter min mening er det også mye å hente i arbeidshverdagen gjennom denne tankegangen. Det er viktig at man jobber i heterogene grupper der man kan få innspill fra andre fra et annet ståsted, som ofte dermed vil ha andre synsvinkler på de aktuelle sakene. Samtidig er det viktig at man ikke møtes for møtes skyld, og etter min mening skjer dette i for stor grad i dag i mange skoler.
I tillegg er det viktig at man vurderer hvorvidt det er riktig å ha en heterogen gruppe da dette også innebærer mange utfordringer, og ikke vil være riktig gruppesammensetning i alle tilfeller (Hjertø 2013, 141).
Å lede gjennom disse prinsippene, som jeg på norsk vil oppsummere til aksept, verdsettelse, tilhørighet, forsterkning, tilpasning, kontroll og kollektivitet, handler om å skape rom for at de man leder skal yte maksimalt samtidig som de føler seg sett og verdsatt sin egen kulturelle kontekst. Følger man disse prinsippene vil alle føle aksept og verdsettelse for den de er, og dette åpner for at alle kan bidra med egne styrker, slik at man i felleskapet kan dra veksel av mangfoldet. På denne måten kan totalen bli noe større enn summen av bestanddelene.
Referanseliste:
Trykte referanser:
Hattie, John 2012. Visible learning for teachers. New York: Routledge
Hjertø, Kjell B. 2013. Team. Bergen: Fagbokforlaget
Martinsen, Øyvind Lund 2012. Perspektiver på ledelse - 3. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk
Nettreferanser:
Wikipediaartikkel om sosiokulturelt læringssyn
http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn
http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn
