Skoleledelse – fører alle veier til Rom?

Hvorfor har vi skoler? For at elevene i skolen skal lære mest mulig i løpet av tiden de er der. Så hvorfor har vi skoleledere? Åpenbart for å lede denne virksomheten. Men fører skoleledelse til økt læring?

Om dette sier skoleledelsesforsker Viviane Robinson at «…dess mer ledere fokuserer på sine relasjoner, og konsentrerer sitt arbeid om undervisning og læring som er kjernevirksomheten, dess større innflytelse har de på elevenes læringsutbytte» (Skolelederen nr. 8, 2013). En annen tommelfingerregel sier at skoleledere bør bruke 80% av tiden på pedagogisk utvikling og 20% på andre oppgaver. Dette er oppgaver som faller inn under administrasjon, vaktmesteroppgaver, telefonsamtaler, vikarforvaltning og annet forefallende arbeid.

av jenni from the block - CC

Så hvorfor bruker skoleledelsen mesteparten av tiden på nettopp det de burde bruke minst på? (St.meld. 19 2009-2010). Sannsynligvis fordi de ikke bare kan legge vekk de andre oppgavene og kun konsentrere seg om pedagogisk utvikling. Skoleledelse er nivået mellom skoleeier og lærerne. Dette fører til at skoleledelsen havner mellom barken og veden. De har ansvaret for å støtte læringsaktiviteten i skolen, samtidig som de må gjøre det som pålegges fra skoleeier.

Fra et skoleperspektiv, der elevenes læring er målet, vil det være naturlig å tenke at det ikke burde være noen motsetninger mellom læringsaktivitet i skolen og hva skoleeier vektlegger. Likevel viser det seg at dette kan være tilfelle.

«Tidsbrukutvalget hevder i sin rapport at skoleeier er mer opptatt av budsjettkontroll enn av om ressursbruken bidrar til økt måloppnåelse.» (St.meld. 19 2009-2010). Altså trenger det ikke være slik at skoleeiersiden har elevenes læring som første prioritet. Noe av grunnen til dette kan være at «…skolefaglig kompetanse på kommunenivå ofte er mangelfull, og at mange kommuner har mangelfull lov- og regelverksforståelse.» (St.meld. 19 2009-2010).

Dette fører til at skoleledelsens bruk av tid konstant utfordres fra forventninger utenfra, men også fra krav om administrasjon og dokumentasjon. Dette tar tid som gjerne går utover muligheten til å bruke tiden på pedagogisk ledelse (St.meld. 19 2009-2010).

Så hvordan kan da skoleledere klare å lede på en slik måte at det øker elevenes læring? De kan naturligvis ikke slutte med den administrative delen av jobben og se bort fra krav om dokumentasjon. Slik jeg ser det er effektiv skoleledelse avhengig av to faktorer; Skoleeier må stille krav og forventninger som er i tråd med et mål om økt læring for elevene og skoleledere må prioritere sin bruk av tid i retning av pedagogisk ledelse.

Skoleeiers krav og forventninger

Som referert fra Stortingsmeldingen over, er ofte skolefaglig kompetanse mangelfull på kommunenivå. Derfor er det sannsynlig at det er et behov for at skoleeier setter seg inn i forskning om skoleledelses betydning for elevenes læring. Selv om Hatties metaanalyser har vist at skoleledelse har relativt lav effekt på læring (effektstørrelse .39) (Hattie 2012, Appendix C), betyr ikke dette at det må være slik.

Robinsons forsking på skoleledelse presenterer fem lederskapsdimensjoner som til sammen vil utgjøre en stor forskjell på elevenes læring (Robinson 2011). Dette er kunnskap skoleeier må inneha. Videre må skoleeier legge til rette for at skoleledere får kompetanse og tid til å utøve ledelse i tråd med disse dimensjonene.

At dette for de fleste skoleledere ikke er tilfelle bekreftes av en undersøkelse gjort av Respons Analyse i 2012: «Seks av ti rektorer i grunnskolen mener de ikke har tid og kapasitet til å være en god faglig leder, og bidra til kompetanseheving i lærerkollegiet. I videregående skole svarer halvparten av skolelederne det samme.» (Lærernes tidstyver). I samme analyse fastslås det at tre av fire grunnskolerektorer mener de har for lite tid til å følge opp lærernes arbeid. Disse funnene stemmer også overens med lærernes oppfatning, der over halvparten savner evaluering av eget arbeid.

Skolelederes prioritering av tid

I tillegg til at skoleeiers krav og forventninger må være i samsvar med skolens målsetting, er det også avgjørende at skoleledere prioriteter sin tid riktig. Uansett vil en skolelederjobb innebære mange dimensjoner, og den enkelte skoleleder må ha et bredt grunnlag for å gjøre de riktige prioriteringene i arbeidshverdagen. Her vil 80/20-fordelingen kunne være en grei tommelfingerregel å følge, men dette krever at skolelederen har god innsikt i hva som bidrar til økt læring hos elevene.

Ferdigheter for elevsentrert ledelse

For å kunne utøve de fem ledelsesdimensjonene sier Robinson (2011) at ledere i skolen må ha tre nøkkelferdigheter for elevsentrert ledelse. Disse ferdighetene er evnen til å nyttiggjøre seg relevant kunnskap, løse komplekse problemer og bygge tillit.

Skal skolelederne ha mulighet til å nyttiggjøre seg relevant kunnskap, er det ingen tvil om at de må inneha kunnskap om aktivitetene de skal lede. Dermed er det essensielt at skoleledere har skolefaglig utdanning og bakgrunn fra skolen. Ved tilsetting i rektorstillinger er det ikke lenger et krav om lærerutdanning og erfaring fra skole, men «den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar» (Opplæringsloven §9-1). Følgelig er det viktig at skoleeier er klar over viktigheten av slik kompetanse ved tilsetting av skoleledere.

Med kunnskapen på plass må lederne evne å utnytte den til ledelse som fremmer elevenes læring. For å få til dette må skoleledere evne å løse komplekse problemer, da mange av skolens utfordringer er komplekst sammensatt og ikke følger enkle årsaksforklaringer.

Til slutt krever slik ledelse at skoleledere har tillit. Tillit blant ledere, lærere, foreldre og elever er avgjørende om elevsentrert ledelse skal ha effekt på elevenes læring (Robinson 2011).

Ingen dans på roser

Som vi kan se er skoleledelse som fører til økt læring ingen dans på roser. Dette er krevende for alle involverte parter, og stiller strenge krav til både skoleledere og –eiere. Noen vil kanskje hevde at det er umulig å få til alt dette i skolens hektiske hverdag, men det betyr vel ikke at man ikke skal prøve? Rom ble ikke bygget på en dag – og i dette tilfellet må vi være klar over at IKKE alle veier fører til Rom.    

Referanseliste:

Hattie, John. Visible learning for teachers. New York: Routledge, 2012

Robinson, Viviane. Student-Centered Leadership. San Fransisco: John Wiley & Sons Inc, 2011.

Skolelederen nr. 8 2013
http://www.nslf.no/images/Marketing/skolelederen/2013/95318_Skolelederen_8_13_korr3.pdf

Stortingsmelding 19, 2009-2010
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/Meld-St-19-20092010/2.html?id=608026

Lærernes tidstyver
https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Vi-mener/Larernes-tidstyver/

Opplæringsloven §9-1
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_10

Teknologi i skolen – et hav av skjær eller muligheter?

Dutch Vessels at Sea in Stormy Weather av Pieter Mulier

Alle elevene i klassen har hver sin bærbare PC som de har med seg på skolen hver eneste dag…i sekken. Og i sekken blir den ofte. Så hvorfor er den der?

Ifølge Kunnskapsløftet skal digitale ferdigheter være en grunnleggende ferdighet i alle fag, så at elevene skal lære seg å bruke digital teknologi er det liten tvil om. Like utvilsomt er det at elevene IKKE vil opparbeide seg digitale ferdigheter ved å bære en PC fram og tilbake til skolen på daglig basis.

Det er naturligvis en overdrivelse at PC-en ikke brukes i det hele tatt. Likevel er ingen hemmelighet at teknologien utnyttes i for liten grad i skolen for å fylle kravet om digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet, noe også kunnskapsministeren nylig har innrømmet. Om vi som lærere ikke tar tak i dette, vil jeg også si at vi misligholder læreplanens generelle del, som sier at målet blant annet er «å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode - å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.». Så hvorfor tar vi ikke opp PC-en fra sekken?

«Når elevene får bruke PC i timene, brukes den til helt andre ting enn det den skal»

Mange lærere vegrer seg for bruk av teknologi fordi elevene bruker teknologien til helt andre ting enn det som var tiltenkt fra lærerens side, og da gjerne til underholdning eller sosiale medier. Dette bekreftes i en nyere doktorgradsavhandling. Så skal vi da kutte nettilgangen eller la være å bruke maskinene? Her finnes det naturligvis ingen fasit, og i mange tilfeller vil sikkert begge disse tilnærmingene kunne være riktige. Likevel mener jeg at vi som lærere må tenke på en helt annen måte for å møte denne utfordringen.

Roten til problemet ikke ligger i teknologien, men i undervisningen. Slik det i stor grad er i dag er ikke undervisningen tilpasset bruk av teknologi, men bruken av teknologi er tilpasset undervisningen. Undervisningen gjennomføres gjerne slik det har blitt gjort siden de første universitetene så dagens lys på 700-tallet. Teknologien har fått plass i denne typen undervisning, men da i form av en moderne notatblokk.

Liber ethicorum des Henricus de Alemannia av Laurentius de Voltolina

Men hvorfor er ikke dette greit? Et åpenbart svar, er at man som lærer i denne settingen må være en ekstremt dyktig formidler om man skal kunne ha noe håp om å konkurrere med det uendelige underholdningsbiblioteket en datamaskin med nettilgang representerer. Et annet, men kanskje ikke like åpenbart, svar er at grunnlaget for undervisning er noe helt annet i dag enn hva det var i middelalderen. I middelalderens universiteter, som bildet over illustrerer, var det professoren som var kilden til kunnskapen. Kunnskapen ble formidlet muntlig til studentene, som skrev den ned. Dette var helt naturlig, da professoren var deres eneste kilde til kunnskapen. Mye av det samme skjer i norske klasserom, til tross for at det eksisterer et uendelig hav av kilder til kunnskap, som er tilgjengelig for enhver med kompetanse til å benytte moderne teknologi. Derfor mener jeg at ikke bare undervisningen, men også lærerens rolle må endres.

Lærere bør i større grad se seg som arrangører av læringsaktivitet fremfor undervisere og forelesere. Rollen som for mange av oss i stor grad handler om kunnskapsformidling, må snus til å handle om å veilede elevene til å hvordan de lærer, hvordan de kan utnytte de uendelige mulighetene som finnes på best mulig måte og legge til rette for at elevene utfordres på en måte som opprettholder motivasjon og nysgjerrighet. Sagt med Sugata Mitras ord: «Children will learn to do, what they want to learn to do».

Så hvordan skal man klare dette?

For det første er det avgjørende at læreren som skal veilede elevene inn i den digitale verden, selv er en del av den, og føler seg trygg i den. Dette kan være en utfordring som mange, spesielt lærere som har stått i yrket en stund, føler som et stort hinder. Her må ledelsen i skolen legge til rette for at den digitale kompetansen utvikles, og være tydelige ledere med klare mål og krav til de ansattes arbeid med digitale verktøy (ITU).

Mange lærere etterspør kurs hvor de blir vist hva de skal gjøre, men jeg mener at dette ikke vil gjøre saken stort bedre. Dette vil i beste fall føre til at noen tar i bruk spesifikke verktøy de har lært på kurs, uten stor fare for at det skjer noen form for egenutvikling i skolen. Derimot er intern kompetanseutvikling, der kollegiet kan utvikle seg sammen en god løsning (ITU). Likevel kan noe kursing være viktig for å få på plass den mest grunnleggende digitale kompetansen. I tillegg kan slik kursing bidra til å skape nysgjerrighet og motivasjon, som er avgjørende for at den enkelte lærer skal ønske å utvikle seg videre.

Utover dette er det essensielt at hver lærer på egenhånd jobber aktivt med de digitale verktøy det er naturlig å bruke i lærerhverdagen, slik at de får kunnskapen «under huden». Samtidig er det ingen grunn til at hver enkelt lærer skal måtte oppdage hver enkelt ressurs det kan være fruktbart å bruke for å skape læring. Det finnes allerede mange gode digitale ressurssamlinger knyttet til forskjellige fag, som for eksempel moava.org og matte.no, men for å opprettholde motivasjon og nysgjerrighet for digitale ferdigheter bør ledelsen i skolen legge til rette for at kollegiet får tid og et forum for deling av ressurser og opplevelser.

Dette kan gjøres på den gode gamle måten gjennom fysisk presentasjon av gode opplegg. Slik deling har jeg personlig god erfaring med, fra en 10-minutters quiz for å finne den «skarpeste» læreren i kollegiet i starten av et fellesmøte. Målet med quizen var naturligvis ikke å kåre den skarpeste kollegaen, men å vise potensialet i quiz-verktøyet Kahoot. Kun få dager etter presentasjonen fikk vi tilbakemeldinger fra flere entusiastiske kollegaer som hadde gjennomført Kahoot-quizer med hell i klasserommet.

Slik deling er viktig for å skape et godt og trygt digitalt miljø i kollegiet, men da slik deling krever mye tid og sånn sett er kostbart, vil jeg anbefale ledelse også å legge opp til andre delingsfora. Et slikt forum kan være noe så enkelt som en facebookgruppe for deling av tanker, erfaringer og ressurser. På denne måten kan man på en enkel og tidseffektiv måte øke grunnlaget for den digitale kompetansen i kollegiet, i et forum som i seg selv vil bidra til økt digital trygghet. En god delingskultur er, ifølge ITU, en av suksessfaktorene for implementering av digital kompetanse i skolen.

Opp av sekken, og ut i havet

Skal vi ha noe håp om å få PC-en opp av sekken, må vi som lærere bli trygge på hvorfor og hvordan vi skal bruke den. Vi må bli trygge læringsveiledere med kompetanse på hvordan digitale ressurser kan utnyttes for å øke elevenes læring. For å oppnå dette må ledelsen i skolen stille krav til lærerne og legge til rette for kompetanseøkning, og deling. Samtidig som hver lærer har et eget ansvar for å videreutvikle egen praksis.

Dagens digitale verden er et hav av muligheter for læring, og med en trygg kaptein på skuta, ligger verden foran oss. Kjære skoleledere og medlærere, jeg utfordrer dere: ut til havs… 

Referanseliste:

Kunnskapsløftet
http://www.udir.no/Lareplaner/

Digitale forskjeller i den norske skolen – artikkel fra TV2.no
http://www.tv2.no/2014/05/07/nyheter/skole/innenriks/5558309

Læreplanens generelle del
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf?epslanguage=no

PC-bruk i timene: Facebook, spill, blogger, chat, nettaviser og litt fag – artikkel fra Aftenposten.no
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/PC-bruk-i-timene-Facebook_-spill_-blogger_-chat_-nettaviser-og-litt-fag-7432441.html#.U2Y_g_l_vdc

Wikipedia-artikkel om universitet
http://no.wikipedia.org/wiki/Universitet

The child-driven education – TED-talk av Sugata Mitra
http://www.ted.com/talks/sugata_mitra_the_child_driven_education#t-88757

ITU – Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole
http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITUs_inspirasjonsseminar_rapport.pdf

Moava.org
http://www.moava.org/

Matte.no
http://sp1.skoleveven.no/

Kahoot
https://getkahoot.com/

Bilder:
Liber ethicorum des Henricus de Alemannia av Laurentius de Voltolinahttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Laurentius_de_Voltolina_001.jpgPublic domain

Dutch Vessels at Sea in Stormy Weather av Pieter Mulierhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pieter_Mulier_(I)_-_Dutch_Vessels_at_Sea_in_Stormy_Weather_-_WGA16311.jpgPublic domain